Helgen 26.-27.mars ble de endelig vintertur, etter at turen måtte utsettes 1 uke. Helgen før hadde det vært et forrykende vær med svært mye nedbør i form av regn og hele 6 ulike farevarsel på Jakobsbakken. Vi var derfor spente på om det ville være mulig å grave snøhule eller om snøskavlene var for mye ødelagt i forhold til nedbøren. I så fall ville det bli overnatting i gamme.

Med oppstart fra Bodø grytidlig lørdag morgen, ankom de 16 speiderne fra Bodin, Bodø og Valnesfjord målet som var Jakobsbakken i Sulitjelma. Været var meldt litt variabelt, men det ble en flott dag med jevnt over fint vær. Det ble først tatt en sjekk av dybden på snøskavlen som skulle brukes, dette gjøres med søkestenger. Det viste seg at den ville være dyp nok til snøhuler. Deretter er det praksis å grave en snøprofil for å se kvaliteten på snøen. Da graver man seg ned til bakken og lar det stå igjen en snøblokk på ca 1 x 1 meter. Her tar man en sjekk for å se hvilke lag snøen består av og om det er fare for at snøen kan løsne. Det skal sies at i den skavlen som vi bruker hvert år, så er det svært lite sannsynlighet for snøras, siden den ligger i en liten fordypning i terrenget og det ikke er noen overhengende partier over som kan utløse ras og det er liten høydeforskjell fra topp til bunn. Så snøprofilen er like mye en opplæring i å ferdes trygt i vinterfjellet. Speiderne kunne se de ulike snølagene som har dannet seg gjennom vinteren, man klarte å se når det hadde vært regn som igjen hadde laget harde partier etc. Til slutt gikk en speider oppfor snøblokken og hoppet nærmere og nærmere kanten av blokken. Dette for å sjekk om noe av blokken ville løsne, noe som ville kunne indikere at snøras ville kunne forekomme. Snøen var svært stabil og det ble konstatert at det ikke var noen fare for snøras. Bildet til høyre viser instruksjon og bak Viglek som står i gropen, kan man se snøblokken som var gravd ut for testing.

Deretter gikk man i gang med å grave 2 snøhuler, det var totalt 9 speidere og ledere som skulle ligge i snøhule, et par ledere la seg under åpen himmel, noen lå i gamme og 2-3 lå i en nærliggende hytte. Snøhulegravingen tok rundt 6 timer og når man var ferdig rundt kl 1800 gikk turen inn til en hytte hvor det ble servert hjemmelaget pizza. Etter et par timer i hytta, bar det igjen ut i den mørke vinternatten og ned til snøhulene og teltgammen. 

Søndag morgen var det på tide å komme seg ut av snøhulene, det var flere av de som lå i snøhule som hadde sin første snøhuleovernatting. Det begynte å blåse opp og det ble litt ufyselig, så leiren ble revet og turen gikk tilbake til bilene for så å returnere tilbake til byen.

På bildet nedenfor ser vi Wigdis og hanne som tar seg en velfortjent hvil i det flotte været.

På bildet nede til høyre er Øystein og Håkon i gang med å grave ut den ene sovebrisken.